REKLAMEPROSJEKT

Vi har nettopp hatt et reklameprosjekt, der vi skulle lage en informasjonsfilm for skolen. Det var meningen at denne filmen skulle bli vist frem til de nye elevene som kommer på skolen til høsten, så de får et godt inntrykk av skolen, samt at de skal lære seg å finne frem på forskjellige steder på skolen.

Jeg synes dette prosjektet var veldig moro, jeg er egentlig ikke så glad i prosjektarbeid, men denne gangen var det bedre. Jeg kom nemlig på en super gruppe med personer som hadde ideer til filmen, samt en veldig flink redigerer.

Den aller første dagen med prosjektet samlet vi ideer vi hadde, og kom fram til hvordan vi ville lage filmen vår. Uken etter, da vi fikk en hel dag til prosjektet, filmet vi mesteparten av materialet vi trengte. Vi gikk rundt på skolen mens Herman filmet og Øystein tullet. Vi andre ble sånn halvveis med i filmen, enten frivillig eller ikke.

Da denne dagen var ferdig, hadde vi svært mye film derhav mye av det var ubrukelig. Til den neste uken klarte Kenneth å redigere nesten hele filmen, ta bort det vi ikke trengte og legge til skrift og andre effekter. Vi filmet litt mer denne dagen, men det var ikke mye.

Etter enda mer redigering var filmen ferdig. Det var egentlig ikke mange problemer med å lage filmen, men det var litt vanskelig å finne passende musikk uten å overstige grensen på 30 sekunder per sang. Det ble foreslått en del musikk som ikke ble tatt med (hovedsaklig fra meg), så annen musikk ble brukt istedet.

Jeg synes det ferdige produktet ble veldig bra. Det gjorde nok flere i klassen også, siden vi fikk noen stemmer.

Filmene laget av de andre gruppene i klassen var stort sett bra. Filmene hadde en del humor som gjorde det morsomt å følge med på dem. Jeg synes absolutt vinnerfilmen som vant fortjente tittelen sin, jeg håper denne filmen kan nå langt i konkurransen. Lykke til, vinnerfilm!

Gruppa mi: Herman, Kenneth, Kristine, Øystein og meg.

SYV TING

"The 7 things you don't need to know about me-meme"

Det rett over denne skriften skulle nok egentlig ha vært tittelen på innlegget, men jeg våger å være litt annerledes.

Jeg ble utfordra av Eskil, jeg. Så det ikke før nå. Her er tingene:


1. Jeg hater skrivefeil i norsk og driver derfor noen ganger og retter feil jeg ser i aviser, blader, annonser osv.

2. Jeg har nesten ikke spist godteri siden syvende klasse fordi jeg har godterifri.

3. Jeg har spilt waldhorn i Oslo Konserthus og på Sentrum Scene. Det var med ensemblegruppa jeg var med i, Elitehorna.

4. Av en eller annen grunn husker jeg navn på mennesker og tid på sanger mye bedre enn alt annet.

5. Jeg kommer veldig godt overens med folk som er noen år yngre enn meg.

6. Når jeg leser en bok jeg liker veldig godt, har jeg den uvanen at jeg leser om natten.

7. Jeg har alle utvidelsespakkene og stæsjpakkene som tilhører The Sims 2. Det vil si totalt 17 stk.


Jeg tagger nå enkelt og greit de tre neste på blogglista: Hedvig, Herman og Ingrid.

REKLAME

Reklame er positiv framstilling av et produkt. Reklamen skal få oss til å ønske å benytte oss av produktet. Det finnes reklame i utrolig mage former, det er annonser, reklameplakater, reklamefilmer også videre. Vi er kort sagt omringet av reklame uansett hvor vi er. Ikke noe håp å prøve å flykte fra det, altså. Selve ordet reklame kommer fra latinske reclamare som vil si å rope igjen og igjen. Dette var da hvordan de "reklamerte" da man ikke hadde slike hjelpemidler som vi har nå. Reklame er altså et svært gammelt triks for å selge produkter.

For å analysere en reklame valgte jeg en typisk annonse som man finner i aviser. Denne her fant jeg i Dagbladets Magasinet fra forrige lørdag. Dessverre fant jeg ingen bilder av denne annonsen ute på nettet, så jeg tok like godt et bilde av annonsen. Kanskje ikke så tydelig, men hovedpunktene er nokså synlige.

Denne annonsen viser reklame for ulike boller man kan lage, man bare gjør som det står på annonsen: tin og hev, pensle, og stek! Så enkelt er det altså. Teksten Hjemmebakt! som er blikkfanget i annonsen, får meg til å tro at denne annonsen har folk som har dårlig tid som målgruppe. Dette gjelder såklart mange produkter, men er altså ekstra synlig i akkurat denne annonsen.

Teksten nedenfor det store bildet sier akkurat hvor lett det er å lage disse bollene. Her ser man også det antatte slagordet Hjemmebakt når du vil! som attpåtil er skrevet i litt "gammeldags" skrift. Dette assosierer med gamledager der folk (spesielt husmødre) hadde tid til å lage bakevarer til familien og barna sine. Dette spiller også på samvittighet, på en måte "å, søren, jeg har jo ikke tid til å lage ordentlige boller, dette er nok et godt alternativ, kanskje jeg burde prøve det?". I tillegg virker det store bilde svært fristende og observatørene får enda mer lyst på produktet.

Fargene på annonsen er veldig "hjemlige", som jeg liker å beskrive dem. Bildet har en varm fargetone, som minner om barndommen og gamledager og i tillegg skiller seg ut fra avisenes vanlige "kalde" og moderne farger.

For å konkludere virker ikke denne annonsen veldig spesiell. Slike annonser har jeg sett veldig mange ganger før i den gruppen som reklamerer for matprodukter. Men bollene ser gode ut, og man begynner faktisk å se på produktet som fristende og noe man godt kan prøve ut. Så den fungerer, til og med på meg.

FILM: MITT LIV SOM HUND (ANALYSE)

Dagen før vinterferien så vi en film, som vi nå har fått i oppgave å lage en analyse av. Mitt liv som hund er en svensk film fra 1985 og er regissert av Lasse Halström. Filmen er basert på Reisar Jönssons roman med samme navn, som ble gitt ut i 1983. Filmen fikk en svært god mottakelse av kritikere, og vant to priser i Sverige samt en Golden Globe i USA. Filmen ble også nominert til to Oscar i 1987, for beste regi og beste manus.

Filmens tema er relativt vanskelig å fastsette, det skjer nemlig så mye på en gang. Men oppvekst og ensomhet kan godt regnes som tema, ettersom man følger Ingemar i oppveksten, som en uvanlig gutt som ikke har det så veldig lett. Filmen starter med å vise livet til Ingemar, broren og moren deres liv i byen. Ingemar har en hund han er veldig glad i, og en bestevenninne. Men moren er syk, og hun sender derfor avgårde sønnene sine til forskjellige slektninger i ferien. Hunden sendes på kennel. Vi følger deretter Ingemar videre, som har kommet til Småland, til onkelen sin. Ingemar blir etterhvert inkludert i miljøet der nede og blir med på å spille fotball. Der treffer han flere gutter, og i tillegg Saga, som egntlig er en jente, men det er det ingen som sier noe om. De blir godt kjent, men Ingemar blir sendt hjem tilbake til byen hos moren, hunden og broren sin. Ingemar finner derimot på mange fantestreker, som har som følge at moren blir dårligere, og legges inn på sykehuset. Hun dør etterhvert, og Ingemar og broren blir igjen sendt til der de var om sommeren. Hunden blir igjen "lagt inn på kennel", men det viser seg senere at den sannsynligvis blir avlivet, ettersom man aldri ser den igjen. Ingemar møter Saga igjen, og mye annet dramatisk skjer også. Filmen ender dermed med at alt blir bra, slik som filmer gjerne gjør.

Alt av handlingen i denne filmen blir presentert i kronologisk rekkefølge, men av og til ser man små scener der det bare blir zoomet inn på stjernene og man hører Ingemars filosofiske tanker om hunden Laika og andre ting. Det blir i tillegg vist små klipp av Ingemar og den friske moren som leker sammen på stranden. Akkurat dette klippet blir vist mange ganger, med slike svake farger som så ofte blir brukt når man viser drømmer og lignende. I resten av filmen er det også litt av disse svake fargene, men dette er sannsynligvis for å få frem tidsalderen filmen prøver å fremstille.

Personene i denne filmen er ganske komplekse individer. Eksempler på dette er Ingemar, som tenker og tenker på filosofiske spørsmål og i tillegg later som om han er en hund ved flere anledninger, og Saga, som er en jente som oppfører seg som en gutt. Begge disse personene oppfører seg slik på grunn av usikkerhet (slik jeg ser det). Det er ikke lett å si akkurat hvorfor de har valgt disse metodene for å distansiere seg selv, men Ingemars hundeetterligninger kan godt komme av kjærligheten han føler for hunden sin og at han har vokst opp sammen med den og derfor kanskje har tillært seg litt av dens naturlige oppførsel.

.

.

For å være ærlig, må jeg si at jeg ikke fulgte så veldig mye med på lyd, musikk og lignende i filmen. Det var viktigere for meg å få med meg handlingen. Men jeg merket at alt var veldig bra lagt opp til å vise hvilken tid handlingen foregikk i. Farger, lys og lignende. Alt gjorde at jeg virkelig trodde på filmen, jeg trodde på det som skjedde og tok det inn over meg.

.

.

Generelt synes jeg at dette var en god film. Den var morsom, men samtidig rørende og litt pinlig til tider. Det var definitivt en bra film å se i skolesammenheng. Klippet som ble vist igjen og igjen av Ingemar og hans friske mor på stranden ble jeg ganske fort lei av. Dette gjorde at filmen ble litt kjedeligere, men slettes ikke i altfor stor grad. Jeg fulgte godt med på hele filmen, noe som ikke alltid er en selvfølge når det kommer til filmer vist på skolen. God film, så absolutt.

Bildet

MUSIKKVIDEO

Vi fikk i oppgave å skrive om musikkvideoer. Det er mange forskjellige typer musikkvideoer der ute, som er nokså typiske for musikksjangrene (etter min mening). I pop, for eksempel, er artisten alltid med og synger i forskjellige settinger. De synger (og eventuelt danser) hvor som helst, og lite annet interessant foregår rundt dem. Jeg synes slike musikkvideoer er nokså kjedelige.


Og her kommer jeg til mitt valg av musikkvideo. Jeg har valgt Supermassive Black Hole av Muse (fra albumet Black Holes and Revelations, 2006, rock), som er regissert av Floria Sigismondi. Jeg valgte denne videoen hovedsaklig av den grunnen at den er veldig annerledes. Artistene er i musikkvideoen og spiller, men det skjer også mye annet, man ser folk med rare drakter danse rundt omkring og noen står også med kikkerter, som man får en kikk inn i. Ofte er det korte blink av sorte rundinger mellom scenene, som har en klar referanse til sangteksten. Sangteksten handler om slike sorte hull og ting som blir dratt inn i dem. Teksten blir gjentatt flere ganger i sangen.

Videoen starter med at man ser bandet spille. De har masker på seg, bilder av sine egne ansikt. Deretter vises det klipp med en person i en rar drakt som danser. Det vises flere klipp med denne ene personen imellom klipp med bandet som spiller. Innimellom ser man også korte blink av sorte sirkler. Det blir vist klipp av flere dansere, en av dem ser inn i en kikkert, og en annen ser i en bok som man etterhvert blir dratt inn i, der spiller bandet også, men uten masker. Før dette skjer, ser man et av medlemmene i bandet holder et speil foran ansiktet sitt. Blandet i nye klipp er bandet spiller uten masker, ser man også en danser som har på seg en drakt som skal se ut som en ugle. Det vises også flere sorte sirkler. Inni øyet til uglen får man også se, der er det flere dansere og en person med et speil istedenfor ansikt. Så ser man mange av klippene blandet sammen, mens bandet fortsetter å spille. Etter gitarsoloen tar plutselig danserne av draktene sine og avslører at de under bare er sorte hull. Man blir sugd inn i et slikt et og ser at noen av danserne tar av seg den svarte drakten de har foran ansiktet, under har de ansiktet malt. Helt på slutten blir mange av klippene av bandet og danserne mikset sammen, og det helt siste bildet er en sort sirkel.


Denne musikken er en såkalt lyrisk eller usammenhengende video. Det fortelles egentlig ikke noen historie, det er bare en mange klipp som har mye å gjøre med sangteksten. Klippingen er til tider hyppig i musikkvideoen, spesielt bildene av de sorte sirklene blir ikke vist mer enn brøkdelen av et sekund, mens de andre klippene er blandet sammen i en svært usammenhengende måte. De korte bildene av sirkler gjør at hele musikkvideoen blir svært mystisk, og danserne med de rare draktene forsterker dette, selv om noe av det kan bli "løst" på slutten når noen av danserne avslører sine egne ansikter.

Jeg liker denne videoen veldig godt. Den er veldig annerledes fra alle andre videoer, og sangen er i tillegg veldig bra den også. Musikkvideoen blir aldri for overveldende til at musikken forsvinner helt, både sangen og videoen tar begge store deler. Det at musikkvideoen er så rar fremhever også sangen, som er ganske sær. Denne sangen var nettopp i den populære filmen Twilight, og har derfor fått mange flere seere. Derfor har målgruppen for denne videoen blitt utvidet litt fra bare fans til andre også. Men videoen gir meg fremdeles nytt å tenke på. Den er så rar. Men sært er gøy, det er noe jeg forstår meg på.



Bildet

Sangtekst - Supermassive Black Hole

DIKT: BRASIL - NORGE (ANALYSE)

Diktet vi skal analysere heter «Brasil-Norge», og ble skrevet av Lars Saabye Kristensen i 1998, og tok utgangspunkt i Norges legendariske seier over Brasil dette året.

Motivet er sammenlikningen mellom Norge og Brasil, og ulike steder eller elementer som har med disse to landene å gjøre.

Diktet er delt inn i strofer av ulik lengde, og det er også forskjell på setningslengdene. Det har ikke en fast rytme eller rim, men Christensen har likevel klart å få en flyt og framgang i diktet. Det er ikke så mange unødvendige bindeord eller hele setninger, men mange ord og adjektiv som trekker fram assosiasjoner slik at forfatteren kan si mye på lite plass.

Gjentakelser er viktig i dette diktet, da det hele tida gjentas motsetninger. «Hvis Norge er ...» gjentakes mange ganger, og da dette nevnes hele tiden på litt ulike måter, klanger temaet fram.
Som sagt er det mange ufullstendige setninger, de er korte og komprimerte, og samtidig som de er veldig talende, gir det rom for tenkning. Mot slutten av diktet er det mye setningsvariasjon, og dette gjør noe med hvordan vi opplever det, for det skaper to atskilte faser. Vi mener den første delen er opptatt av å framheve hvordan Brasil som lag er bedre enn Norge som lag ved å trekke fram de gode sidene ved selve landet Brasil og det som ses på som trått og kjedelig i Norge. Men plutselig kommer det et brudd, markert ved et strofeskille, og de to verdenene kolliderer.

Kontraster er også et veldig viktig virkemiddel i dette diktet. I den første delen av diktet trekker Christensen fram mer eller mindre klare kontraster, som for eksempel «snø» og «sol» og «himmel» og «dyp», men i sluttdelen sammenfattes disse kontrastene, og oxymoroner er brukt.

Diktet bunger av språklige bilder og metaforer, som virker ulogiske eller malplasserte om man ikke går i dybden på dem. Ved å trekke fram elementer som er typiske for Norge, spilles det mye på vår nasjonalfølelse, en nasjonalfølelse som virkelig skinner gjennom hos Ola Nordmann når vi vinner en såpass stor kamp.

Det er ikke brukt så mange allusjoner, da Christensen heller lager egne metaforer, noe han er ganske kjent for å gjøre. Dette skaper en slags spenning og gjør diktet litt sært og vanskelig å forstå. Den norske skogen blir et symbol på selve den norske folkesjela, og da den sprenger seg i vei, viser det til at den norske folkesjela og følelsen øker stort når vi vinner en slik kamp. Ved å legge de norske elementene til Brasil i en nesten surrealistisk vri, viser Christensen til at Norge har «erobret» Brasil.

I del en, derimot, virker det som om dikteren prøver å bevise Brasil overlegent Norge, ved svært store overdrivelser. Dette er veldig nært knyttet til fotballens verden, og egentlig ikke fornærmelser mot selve Norge.

Temaet eller budskapet i diktet er hvordan noe så enkelt som et ballspill kan samle en nasjon og at en seier kan gjøre noe med nasjonalfølelsen, ære og hvordan vi ser på oss som nasjon.
Man trenger en viss mengde forkunnskaper for å skjønne diktet og få fullt utbytte av det. Vi tror at de som var der da kampen ble spilt, skjønner mye mer enn oss som ikke var tilstede. For utenforstående kan det bli litt sært og vanskelig å forstå hva det egentlig handler om.



.
Bildet er fra dagsavisen.no

SANGTEKSTER

I denne oppgaven skulle vi skrive om sangtekster. Da jeg så den inne på klassebloggen, ble jeg veldig, veldig glad! Det er såå mange sanger jeg vil vise fram, som jeg er så glad i! Jeg bestemte meg for sangen 'Time is running out', av Muse. (Denne sangen er forøvrig fra albumet 'Absolution'). Grunnen til at jeg valgte denne sangen er at jeg liker den veldig godt og at den har en litt mer direkte handling enn mange andre sangtekster av Muse.



Time is running out


I think I'm drowning
Asphyxiated
I wanna break this spell
That you've created

You're something beautiful
A contradiction
I wanna play the game
I want the friction

You will be the death of me
Yeah, you will be the death of me

Bury it
I won't let you bury it
I won't let you smother it
I won't let you murder it

Our time is running out
Our time is running out
You can't push it underground
You can't stop it screaming out

I wanted freedom
Bound and restricted
I tried to give you up
But I'm addicted

Now that you know I'm trapped
Sense of elation
You'd never dream of
Breaking this fixation

You will squeeze the life out of me

Bury it
I won't let you bury it
I won't let you smother it
I won't let you murder it

And our time is running out
Our time is running out
You can't push it underground
You can't stop it screaming out

How did it come to this?
Oooooh

You will suck the life out of me

Bury it
I won't let you bury it
I won't let you smother it
I won't let you murder it

And our time is running out
Our time is running out
You can't push it underground
You can't stop it screaming out

How did it come to this?
Ooooohh


(Sangteksten fant jeg her)


Hovedtemaet i denne sangen er å dø. Tiden din renner ut, og man får en fornemmelse av at det er noen som står bak denne døden. Det er en litt panikkslagen stemning men får fra denne sangen (hvis man hører på teksten). Jeg har hørt denne sangen veldig mange ganger og er derfor ikke i stand til å lage meg et førsteuttrykk av teksten.

Denne sangteksten gir ikke uttrykk for noen samfunnskritikk av noe slag. Selv om det å kritisere andre er et gjennomgangstema når det kommer til Muses sangtekster, har denne sangen ikke noe sånt innhold, den er helt nøytral når det kommer til holdninger og lignende.

I sangteksten finner jeg ingen språklige virkemidler som står veldig fram i forhold til resten av sangteksten. Gjentagelse er jo noe helt vanlig i sangtekster, f. eks. med refreng som kommer flere ganger. Men delene 'I won't let you...' gjentar seg flere ganger og får frem en sterkere følelse enn det ville hvis dette bare ble sunget en gang. Virkemidler som språklige bilder blir ikke brukt, alt blir sagt/sunget rett frem uten noen andre meninger enn det som står i teksten. I refrengene blir det brukt et slags rim ved å sette ordet out på slutten av flere linjer, og i den delen jeg har beskrevet tidligere, der det blir sunget 'I won't let you...' slutter også alle linjene på samme ord, it. Men i versene er det lite språklige virkemidler.

Denne sangteksten har et godt "samarbeid" med musikken den hører til. Jeg synes musikken komplimenterer sangteksten og også den andre veien. Musikken passer rett og slett veldig bra til teksten, den virker som et middel for å forsterke budskapet som kommer frem i sangteksten, får sangen til å føles mer ekte. Alle burde høre denne sangen, den er veldig bra. Og siden Muse er et veldig bra liveband, bestemte jeg meg for å legge til en video der sangen spilles live. (Også fordi Warner har fjernet alle studioinnspillinger av denne sangen på YouTube).






Bildet

LYRIKK

Jeg må si at jeg ikke har et veldig nært forhold til lyrikk. Jeg har jo lært at lyrikk er en sjanger dikt er innenfor, men allikevel tenker jeg alltid på engelske 'lyrics' (sangtekst) når ordet kommer opp. Hvorfor vet jeg ikke helt, men det er nok kanskje fordi jeg er ganske opptatt av musikk sånn generelt. Jeg har ikke lest dikt frivillig i det hele tatt som jeg kan huske, bare noen dikt av Andre Bjerke jeg leste da jeg var liten, og diktet 'IF' av Rudyard Kipling, som er på engelsk og henger på veggen på hytta mi på fjellet. Det diktet har jeg lest mange ganger, jeg kan til og med deler av det utenat.

Men norske dikt har det aldri vært noe særlig lesing av for meg.

Nå har jeg da valgt ut et dikt jeg vil presentere på bloggen min. Det er skrevet av Andre Bjerke, og er fra Samlede Dikt 1 som kom ut i 1977. Det er et fint dikt, og her kommer det:

Dager

Hva er en dag? En målestokk for tid,

en tidsenhet - i grunnen valgt vilkårlig?

Med all respektfor astronomens flid,

tror jeg han definerer tingen dårlig!

At dagen nærsagt er et individ,

det vet enhver som tar en dag alvorlig.

En dag kan tale til deg som en venn,

forstå ditt sprog og tyde dine gåter;

en annen dag glir fjern og fremmed hen,

men hjelper deg på mange skjulte måter,

mens andre dager er som tause menn,

og atter andre ligner barn som gråter.

De drar forbi i tiden som en strøm

av vesner du skal kjenne - noen svale

og lattermilde som en munter drøm

og andre med en røst som kan befale.

Én dag er faderbarsk - én moderdrøm -

men alle vil de ha en sjel i tale.

Hver dag har fått sitt eget grunnmotiv,

sin toneart, sitt budskap den skal bære;

den lever med et kunstverks egenliv,

så av din hjelper dagen kan du lære

at ikke tidsfordriv, men dødsfordriv

bør alle dine dager være!

Grunnen til at jeg valgte dette var rett og slett at jeg tenkte jeg kanskje burde ha et av Andre Bjerke, siden jeg nevnte han litt tidligere i innlegget. Også hadde jeg jo tilgang på boka hjemme, da. Og dessuten er det veldig fint. Jeg likte det med en gang jeg leste det.

Dette diktet handler om dager (tydeligvis). Om hvordan de kommer og går, de er annerledes enn hverandre. Noen betyr kanskje mye for livet ditt, andre nesten ikke noe. Hver dag er noe eget. På siden hvor dette diktet står, er det et sitet fra Franz Werfel som lyder slik:

"Og plutselig stod det klart for meg;

Kunsten er det motsatte av tidsfordriv;

den er et forsøk på å holde tiden fast;

den er dødsfordriv!"

Etter man har lest dette sitatet, skjønner man mye mer av diktet, hvertfall slik jeg ser det. Du skal skape noe ut av hver dag, lage din egen "kunst"! Oppnå noe, så vil ikke alt være forgjeves.

.

Bildet er fra Flickr

DIKT: EN BORTKOMMEN PIRAJA

I timen nå nettopp skulle vi lage et dikt ut ifra et utvalg av ord. Ordene virket ikke helt sammenhengende, så diktet ble vel litt rart. Men etterpå leste læreren opp diktet som hadde alle disse ordene i seg, et dikt om da Norge vant i fotball mot Brasil i 1998.

I den dypeste flytende elv er en gjedde på Copacabana.

I Stryn, et helt kontinent grunnlegger en vakende piraja Rio.

Det snør kaffe inn i palmene.

Snø langs stammer i Brasil. Nå er det skygge over Sør-Amerika, og månen reiser seg.

Den stiger resten av natta og legger sine palmekroner på grunna.

En syngende våt sol går med pæler og sprenger nordlys løs.

Hvis Norge er den finmaskete, er Brasil og karnevalet i indre østfold.

Hvis Norge gror, regner skogen i kram sement.

Er Brasil under muskler, skjer det likevel.

Hvis den norske rister røttene og så silende.Og det er tregrensene Norge er.

Norge er himmelen hvis lårhøner er Brasil.

.

.

.

.

Bildet er fra Flickr

DIGITALE FORTELLINGER

Ja, vi har nå nettopp jobbet med digitale fortellinger i norsken. Det var en litt annerledes opplevelse, jeg hadde aldri brukt noe av dette før, men jeg syntes det gikk sånn passe bra. Det var morsomt å lage sin egen fortelling, legge til bilder og musikk som passet inn. Ettersom jeg gjorde den alene, var det desto mer jeg kunne bestemme selv, det var vel hovedgrunnen til at jeg var alene om oppgaven.

Vi hadde mange uker på dette prosjektet, men av ulike grunner fikk jeg ikke startet så tidlig som jeg ville. Derfor ble nok historien preget litt av at jeg ikke hadde altfor mye tid. Men da jeg først kom igang, gikk det fort. Jeg lastet ned masse bilder som jeg mer eller mindre trengte og satte meg til å jobbe. Det var ikke mange bilder jeg hadde som var veldig relevante, for da jeg bestemte meg for å ta med favorittbandet mitt, Muse, i fortellingen, ble det litt for mye lagring av bilder av dem. Bilder av personer var vanskelige å finne, ettersom de helst burde ligne på hverandre. Det ble til at jeg tok en del bilder fra en profil på MySpace.

Da jeg hadde lagt inn bilder nok så fortellingen min ble noenlunde bra, begynte jeg å legge til kommentarer på bildene fra historien jeg hadde skrevet på forhånd. Dette var nok kanskje noe av det morsomste i prosessen, det er litt gøy å høre sin egen stemme, og det måtte mange forsøk til før jeg fikk det riktig. Jeg måtte også tilpasse hvor lenge bildene skulle vises etter hvor lange kommentarene var, som var svært varierende, men det passet sånn omtrent med musikken på slutten.

Når det gjelder musikk til historien, var Muse et selvfølgelig band å bruke musikk fra. Det er, som sagt, mitt favorittband, musikken deres var den eneste jeg hadde på PC-en bortsett fra eksempelmusikken, og bilder av bandet var med i historien. Det tok litt tid å bestemme seg for hvilken sang jeg ville ha med i historien, men jeg hadde tenkt på en før, Screenager (fra albumet Origin of Symmetry), som jeg tok med. Og den sangen passet ganske bra i hele settingen til historien (det å føle seg utenfor, alene), og teksten til sangen passet godt også (hvis man hører den).

Når det gjelder fortellingene til de andre i klassen, har jeg lite jeg kan si om det. Jeg var nemlig syk på fredag, og kom ikke til norsken i det hele tatt. Men jeg har snakket med en som syntes det var veldig mye bra i klassen, og blant temaer var det mye om det å være annerledes, det samme temaet som jeg hadde. Selv om jeg kanskje er litt mer annerledes og har litt mer erfaring med det enn de andre, tviler jeg ikke på at det var mye bra der. Jeg er i en veldig flink klasse.

.

Hvordan man kan lage en Photostory, skritt for skritt

.

Bildet

.

Sangtekst - Screenager