LYRIKK

Jeg må si at jeg ikke har et veldig nært forhold til lyrikk. Jeg har jo lært at lyrikk er en sjanger dikt er innenfor, men allikevel tenker jeg alltid på engelske 'lyrics' (sangtekst) når ordet kommer opp. Hvorfor vet jeg ikke helt, men det er nok kanskje fordi jeg er ganske opptatt av musikk sånn generelt. Jeg har ikke lest dikt frivillig i det hele tatt som jeg kan huske, bare noen dikt av Andre Bjerke jeg leste da jeg var liten, og diktet 'IF' av Rudyard Kipling, som er på engelsk og henger på veggen på hytta mi på fjellet. Det diktet har jeg lest mange ganger, jeg kan til og med deler av det utenat.

Men norske dikt har det aldri vært noe særlig lesing av for meg.

Nå har jeg da valgt ut et dikt jeg vil presentere på bloggen min. Det er skrevet av Andre Bjerke, og er fra Samlede Dikt 1 som kom ut i 1977. Det er et fint dikt, og her kommer det:

Dager

Hva er en dag? En målestokk for tid,

en tidsenhet - i grunnen valgt vilkårlig?

Med all respektfor astronomens flid,

tror jeg han definerer tingen dårlig!

At dagen nærsagt er et individ,

det vet enhver som tar en dag alvorlig.

En dag kan tale til deg som en venn,

forstå ditt sprog og tyde dine gåter;

en annen dag glir fjern og fremmed hen,

men hjelper deg på mange skjulte måter,

mens andre dager er som tause menn,

og atter andre ligner barn som gråter.

De drar forbi i tiden som en strøm

av vesner du skal kjenne - noen svale

og lattermilde som en munter drøm

og andre med en røst som kan befale.

Én dag er faderbarsk - én moderdrøm -

men alle vil de ha en sjel i tale.

Hver dag har fått sitt eget grunnmotiv,

sin toneart, sitt budskap den skal bære;

den lever med et kunstverks egenliv,

så av din hjelper dagen kan du lære

at ikke tidsfordriv, men dødsfordriv

bør alle dine dager være!

Grunnen til at jeg valgte dette var rett og slett at jeg tenkte jeg kanskje burde ha et av Andre Bjerke, siden jeg nevnte han litt tidligere i innlegget. Også hadde jeg jo tilgang på boka hjemme, da. Og dessuten er det veldig fint. Jeg likte det med en gang jeg leste det.

Dette diktet handler om dager (tydeligvis). Om hvordan de kommer og går, de er annerledes enn hverandre. Noen betyr kanskje mye for livet ditt, andre nesten ikke noe. Hver dag er noe eget. På siden hvor dette diktet står, er det et sitet fra Franz Werfel som lyder slik:

"Og plutselig stod det klart for meg;

Kunsten er det motsatte av tidsfordriv;

den er et forsøk på å holde tiden fast;

den er dødsfordriv!"

Etter man har lest dette sitatet, skjønner man mye mer av diktet, hvertfall slik jeg ser det. Du skal skape noe ut av hver dag, lage din egen "kunst"! Oppnå noe, så vil ikke alt være forgjeves.

.

Bildet er fra Flickr