NYREALISMEN

Hvilken litterær skikkelse forestiller statuen på bildet?

Statuen forestiller An-Magritt, som er hovedpersonen i Nattens Brød, en serie på fire bøker utgitt av Johan Falkberget 1940-1959.

 

Forklar begrepet ”tradisjonalisme”.

Tradisjonalisme er viljen til å holde på det tradisjonelle i diktningen. Tradisjonalister er opptatte av å holde på fast og konservativ oppbygning i diktning. Tradisjonalistene var allikevel villige til å endre litt på sine skrivemåter, så lenge de videreførte uttrykksformende som allerede eksisterte. Blant annet Welhaven var en tradisjonalist, i motsetning til Wergeland, som skrev mer fritt. 

 

Hva kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene på 1900-tallet?

I denne perioden var det et generasjonsskifte av forfattere; Ibsen, Bjørnson, Kielland, Lie, Skram og Obstfelder døde alle mellom 1900 og 1910. Det kom heldigvis mange nye forfattere i denne perioden blant annet Undset, Falkberget, Duun og Øverland.  Dette hadde selvsagt mye å si for den norske litteraturen fremover.

Siden de første tiårene av 1900-tallet var preget av krig, et forandret dagligliv og generell kaosfølelse. Derfor er det ikke rart at mange forfattere valgte å gå tilbake i tid i romanene sine.

I motsetning til realismen på slutten av 1800-tallet, omhandlet nyrealismen ikke i så stor grad kritisk realisme. Forfattere tok heller for seg moralske og etiske dilemmaer i verkene sine. Det var ikke deres jobb å dømme mennesket, de skulle forklare det. Dette er grunnen til at nyrealismen kan bli karakterisert som etisk realisme.

 

Presenter tre av forfatterne på side 157−163 og vis til tekster av dem i tekstsamlingen.

Sigrid Undset (1882-1949) ble født i Danmark, men familien flyttet til Norge da hun var to år gammel. Som voksen jobbet hun på kontor i ti år, fordi hun hadde dårlig økonomi. Hun studerte derimot litteratur ved siden av. Hun slo gjennom med Jenny i 1911, men er nok mest kjent for trilogien om Kristin Lavransdatter (1920-1922). Sigrid Undset fikk Nobelprisen i litteratur i 1928.

Johan Falkberget (1879-1967) ble født i Røros, der han jobbet i gruvene i tjue år fra han var kun sju år gammel. Han leste og skrev ved siden av gruvearbeidet, og da han var i tjueårene begynte han å arbeide som journalist, redaktør og forfatter. I løpet av sin forfatterkarriere skrev han romaner, noveller og andre fortellinger, og hans mest kjente verker er skrevet med handling i gruvemiljøer, som han selv var kjent med, blant annet Den fjerde nattevakt (1923) og Nattens brød (1940-1959).

Olav Duun (1876-1939) ble født i Namdalen, og det var herfra han senere tok inspirasjon til sine verker. Han skrev mye om etiske og psykologiske temaer, som var typisk for nyrealismen (etisk realisme), og dette er også tema i hans mest kjente roman Medmenneske (1929), første del av en trilogi. Duun ga ut sin siste roman, Menneske og maktene i 1938. Spesielt med Duun var at skildret kvinnesinn med en uvanlig innlevelse, og han forfektet kvinners stilling i det moderne samfunnet.

 

Hvordan vil du plassere de tre forfatterne i forhold til det moderne prosjektet?

Sigrid Undset var konservativ på flere områder, blant annet hennes personlige forhold til religion. Hun var derimot ikke veldig antimoderne, og hennes verk var moderne når det kommer til temaer, som brøt med idealer på den tiden.

Johan Falkberget skriver også nyrealistisk, i Den fjerde nattevakt som beskriver utroskap mellom en prest og en vanlig kvinne. Dette var helt klart i strid med normer og tabuer på den tida, det utfordret også tanken om at kjærlighet ikke kunne skje mellom to personer av ulik samfunnsklasse.

Olav Duun skrev verker som helt klart havner innenfor den etiske realismen. Mange av hans verker omhandler psykologi, etikk og moral, og han gjør virkelig et dypdykk i menneskesinnet i Medmenneske (1929). Her må leseren gruble over eksistensielle spørsmål og hva som er rett og galt.  

  

Hva var de viktigste stridsspørsmålene under kulturdebatten i 1930-årene?

Under denne debatten mellom konservative og radikale var det stort sett stridsspørsmål som omhandlet seksualitet. Teorien den østerrikske legen Sigmund Freud publiserte vakte stor oppstandelse; det ble en debatt mellom de konservative kristne og andre, radikale mennesker. Blant annet var Øverland på de radikales side, og holdt et foredrag som fremstilte kristendommen som en plage og undertrykkende faktor på mennesker. På den andre siden var blant annet Berggrav, Hallesby, Fangen, Ramm og Groth. Generelt var spørsmål om seksualitet og barneoppdragelse de viktigste. 

Bildet er herfra.

SVÆRMERE

1. Gi et handligsreferat av Sværmere som viser oppbygginga av romanen

Sværmere skildrer en liten bygd i Nordland, der blant annet handelsmannen Mack er en viktig person. Bygda venter en ny prest, og når han kommer prøver Ove Rolandsen, telegrafisten, å komme godt ut med han. Han har nemlig oppfunnet en ny måte å lage fiskelim på, og trenger penger for å komme i gang med produksjonen. Det viser seg derimot at presten er fattig. Ove Rolandsen går i tillegg flere ganger til handelsmann Mack for å låne penger, men får ikke noe. Ove har imens dette skjer affærer med flere kvinner, blant annet prestens kone og Elise Mack. Han er derimot forlovet med tjenestepiken Marie van Loos.

Så skjer det et slags vendepunkt i historien; det er et ran hjemme hos Mack-familien, 200 daler og en livsforsikring blir stjålet. Det går mange rykter om hvem den skyldige er, men etter hvert melder Ove seg som tyven (for å få belønningen på 400 daler, som han bruker på oppfinnelsen sin). Litt tidligere dør kirketjenerens kone, og som en indirekte konsekvens av dette må kirketjeneren bli erstattet av Enok, som har prøvd å tenne på kirken tidligere. 

På slutten blir det meste oppklart; det er Enok som ranet Mack-familien. Etter mye tull får også Ove 100 000 daler for oppfinnelsen sin, og han blir partner med handelsmannen Mack. Marie van Loos drar derimot fra bygda, grunnet skammen hun føler over Ove, og kanskje litt pga hans mange affærer.

2. Presenter hovudpersonane i Sværmere

Ove Rolandsen er telegrafisten på stedet. Han har funnet opp et slags fiskelim, og prøver å få penger til å starte med produksjonen. Han er forlovet med Marie van Loos, men er ikke helt trofast, og sjarmerer blant annet prestens kone og Elise Mack.

Handelsmannen Mack er bygdas ”store mann”. Han er en rik handelsmann, og bor sammen med barna sine Elise og Fredrik. Han driver blant annet en fabrikk som lager fiskelim, men Ove Rolandsen, telegrafisten, finner opp et som er billigere å produsere, og er derfor en trussel mot Mack. De bestemmer seg derimot for å inngå et samarbeid.

Elise Mack er handelsmannens datter. Hun er forlovet med kaptein Henriksen, men i likhet med mange andre kvinner blir hun sjarmert av Ove Rolandsen. Hun trives ikke med kaptein Henriksen, kan det virke som. I tillegg er hun, i motsetning til sin bror Fredrik, interessert i bedriften til faren.

Presten kommer fra sør eller øst i Norge, og sammen med kona si flytter han langt nord. Han er ganske fattig, men har likevel høy status i det lille samfunnet pga sin stilling.

Prestefrua kommer flyttende med mannen sin til bygda, men trives ikke veldig bra i starten; hun får ikke sove om natten, og går rundt og plukker steiner på stranda. Senere blir hun sjarmert av Rolandsen, og synes å mistrives i ekteskapet sitt.

Enok er en trøblet mann, og kan blant annet virke pyroman (han tenner blant annet på kirka). Det var han som stjal pengene og livsforsikringen til Mack, men Rolandsen melder seg for å få penger. Han blir også kirketjener.

Marie van Loos er i starten stuepike hos familien Mack, men etter en hendelse med faren i huset begynner hun hos presten og frua hans. Hun er forlovet med Ove Rolandsen, men han er utro mot henne, og hun bestemmer seg etter hvert for å dra fra bygda.

Olga er stuepike hos familien Mack etter at Marie van Loos har sluttet, og hun blir også offer for faren i husets handlinger. Etter en stund utvikler hun et forhold til Fredrik, handelsmannens sønn. 

3. Kva er det mest sentrale i romanen?

Man kan si at det mest sentrale i romanen er bygda, menneskene som bor der og hvordan de forholder seg til hverandre. Hamsun viser gjennom denne romanen hvordan et lite samfunn med flere sterke personligheter kan fungere. 

Bildet er herfra

NORSK SPRÅKHISTORIE PÅ 1800-TALLET

1.   Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.

Språket hadde en viktig rolle innenfor nasjonsbyggingen, i hovedsak fordi språk generelt har stor innvirkning på en nasjons identitet og nasjonalfølelse. Man kan si at språk skiller nasjonens innbyggere fra mennesker i andre land (Norge hadde lenge dansk som skriftspråk, noe som kan ha gjort nasjonalfølelsen mindre for nordmennene).

 

2.   Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.

Romantikken som åndsretning handlet mye om å gå tilbake til røttene (slik som Rousseaus sitat ”tilbake til naturen”). I Norge ville man da altså gå tilbake til de språklige røttene sine, finne tilbake til det ekte norske. På bakgrunn av dette kom landsmål og riksmål som skriftsmål flere år senere.   

 

3.   Kven var morsmålet sine ”bestefedrar”, og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forklar korleis. 

Morsmålets ”bestefedre” var Henrik Wergeland, som erstattet danske ord med norske i den ellers danske diktingen sin, og Peter Andreas Munch, som ønsket seg et skriftspråk basert på dialekter og med en klar tilknytning til norrønt. Dikterne Asbjørnsen og Moe brukte Wergelands måte, de fornorsket gradvis språket i fortellingene sine. Landstad og Crøger, som samlet inn folkeviser, skrev på en måte som den Peter Andreas Munch hadde forestilt seg.

 

4.   Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.

Asbjørnsen og Moe brukte, som sagt, Wergelands metode når de skrev; de trakk flere og flere norske ord inn i det opprinnelige danske språket. Slik ble det etter hvert vanlig å skrive flere og flere av ordene i tekster på norsk i stedet for dansk.

 

5.   Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel. 

Knud Knudsen (1812-1895) kom fra bondestanden, til forskjell fra mange andre menn som har hatt stor innvirkning på språket vårt. Han ville skape et eget norsk språk som skulle ta utgangspunkt i det danske, men deretter fornorske det. Han fikk støtte til dette av blant annet Wergeland og Bjørnson. Knudsen skrev om sitt og Aasens arbeid med språket i teksten ”Om Norskhed i vor Tale og Skrift”.

 

6.   Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.

Ivar Aasen (1813-1896) var i likhet med Knudsen fra bondestanden. Aasen skapte et helt nytt skriftspråk ved å bygge på talemål innenfor de norske dialektene. De norske dikterne Peter Andreas Munch, Aasmund Olavsson Vinje og Arne Garborg støttet Aasen og tok i bruk landsmålet. Et sitat av Aasen lyder "Det er ikke min Hensigt at fremhæve nogen enkelt af vore Dialekter; nei ingen saadan bør være Hovedsprog men dette skulde vel være en Sammenligning af, et Grundlag for dem alle."

 

7.   Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.

Med dette slagordet mente Knudsen at man måtte gå gradvis fram for å lage et nytt språk, og la folk venne seg til det litt etter litt. Han fryktet at språket ikke ville holde hvis man gikk for fort fram.  

 

8.   Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?

Bakgrunnen for dette møtet var å minske avstanden i skrivemåten mellom de skandinaviske språkene. Blant de norske som deltok var Ibsen, Bjørnson og Knudsen. Møtet førte til noen reformer, blant annet at man begynte å skrive små forbokstaver på substantiv, bruke latinske bokstaver og å i stedet for aa.

 

9.   Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?

Dette vedtaket gikk ut på å likestille landsmål og riksmål både i skolen og i resten av samfunnet.

 

 I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskulen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?

Grunner til dette var at barna ville ha lettere for å lære på sitt eget talespråk. Landsmål eller riksmål var ikke nærme de lokale dialektene nok til å bli undervist på.

MODERNISMEN OG SIGBJØRN OBSTFELDER

Litterært brøt modernismen med det etablerte. Forfattere eksperimenterte med forskjellige skrivemåter og uttrykksmåter i mange retninger, man kan si at modernismen rett og slett var et brudd med det som hadde vært før. Kunstens oppgave ble å utfordre oss, dette gjelder også litteraturen.  

 I romaner og andre verk, som dramaet, ble det mer vanlig å skildre indre tilstander enn ytre handlinger, og vi fikk et innblikk i personenes følelsesmessige og psykiske liv. Nye effekter i romaner var nye synsvinkler og brudd i kronologien.

 Når det gjelder språket, ble det mindre av de poetiske ordvalgene og billedbruk, det ble i stedet for brukt et mer hverdagslig språk med hverdagsord, dagligtale og et billedspråk som kunne være flertydig. 

Rundt 1890 ville forfattere bryte med alt i fortiden, ulikt tidligere perioder, da nye litterære retninger bygget videre på de forrige. I modernismen ønsket forfatterne å finne uttrykk for ting mennesker ikke hadde følt og opplevd tidligere.

SIGBJØRN OBSTFELDER

Sigbjørn Obstfelder (1866-1900) var norsk forfatter som regnes som en av Norges første modernistiske diktere. Hans diktsamling ”Digte” som kom ut i 1893 vakte oppsikt og lignet ikke på noe annet i norsk litteratur. 

Man kan på en måte regne Obstfelder som en nyromantiker, siden han i diktene sine skrev om religiøse forhold mellom mennesker, natur og guddom.

Obstfelders mest kjente dikt ”Jeg ser” er preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse, noe som man kan kjenne seg igjen i i andre deler av litteraturen; det indre følelseslivet skildres i stor grad, i forskjell til tidligere, da ytre handlinger ble lagt vekt på. I diktet er omgivelsene til fortelleren beskrevet; man kan tolke at ting forandrer seg ut ifra den blå himmelen som blir en regnfull, tung, gråblå sky. Omgivelsene blir beskrevet som relativt normale, men på slutten blir det sagt noe som forandrer hele inntrykket; ”Jeg er visst kommet på en feil klode! Her er så underlig…”. Personen i diktet kjenner seg ikke igjen i verdenen han lever i, noe som kan gjenspeile industrialismen og andre endringer som har skjedd i samfunnet hans. 

”Jeg ser” innehar flere modernistiske trekk, blant annet ved diktform; diktet er ikke skrevet i en fast verseform, versene er av forskjellig lengde. Det er en fri rytme i diktet. Allikevel er det andre trekk som motsier det modernistiske, blant annet blir ordene ”jeg ser” gjentatt mange ganger i flere vers.

Bildet viser Sigbjørn Obstfelder og er herfra

VIRKEMIDLER I FILM (TRAINSPOTTING)

I klippet fra filmen Trainspotting jeg så, er det mye jeg legger merke til av virkemidler.

Det første starter når Mark (han som tok heroinet) "sank" ned i et hull, med et teppe som forstyrrende element på begge sider av synsfeltet. Denne effekten fortsetter videre utover i klippet, og skal nok fremstille at Mark er langt nede både fysisk og psykisk. Denne effekten forsvinner når han våkner opp etter å ha fått en sprøyte på sykehuset. Av andre virkemidler i klippet er det merkbart at sprøyteskuddet til Mark blir fokusert sterkt på, her er det ultranære bilder som skaper en stoppeffekt, så vi skjønner at noe viktig skjer.

Litt lenger utover i klippet er det en annen effekt som skapes; sangen Perfect Day, originalt av Lou Reed, spilles av. Da jeg så klippet merket jeg meg dette som sterk ironi, det er ikke en perfekt dag å sette en overdose og havne på sykehuset. Det blir tragikomisk, og skaper en ny atmosfære til klippet.

Det er uten tvil mer fritt fram med virkemidler når man lager enn film enn når man skriver en bok, og jeg mener det derfor de fleste ungdommer i dag velger film over bøker når de har valget. En bok kan ikke på samme måte vise frem flere sider av saken, ved hjelp av musikk, kameravinkler osv, men må nøye seg med tekst. Tekst kan skape bilder, de og, men dette kan være litt vanskelig å oppfatte hvis man ikke er vant til å lese. Filmer er mer "vennlige" på denne måten for de fleste enn bøker er. 

Bildet er et screenshot fra klippet

ROUSSEAU, WERGELAND OG ROMANTIKKEN

Rousseaus utsagn ”tilbake til naturen” var et uttrykk for at han mente at den beste tilværelsen man kan leve i er naturtilstanden som menneskene har forkastet. Rousseau mente at den moderne sivilisasjonen førte til at menneskene levde ”kunstige liv” preget av materialisme og egoisme.   

 

Rousseau hadde et svært negativt syn på vitenskap og fremgang for sivilisasjonen, som uttrykt ved utsagnet hans ”tilbake til naturen”. Dette synet var svært anti-moderne, men det var også andre mer moderne ideer som kom til overflaten under romantikken. Dette gjelder blant annet tanken om at alle var født frie og like, samt tanken om at makt burde utgå fra folket i stedet for en diktator.

 

I teksten ”Dovenskab i Regnveir” av Henrik Wergeland kan vi se flere ideer som hører hjemme i det moderne prosjektet, blant annet at arbeid står fram som noe svært positivt, ved at steinbryteren hadde sovet i 48 timer fordi det regnet, og at sjefen var nokså sur pga dette. Samtidig kan denne teksten ha fungert som påvirkning på arbeidere som leste avisen, bla at hygiene er viktig.

 

Samtidig kommer det andre tanker fram i ”Dovenskab i Regnveir”, tanker mer i tråd med Rousseaus meninger. Blant annet står det i teksten ”Katten var beskjæftighet paa Tømmerstablen med at rede sine Haar i den glatteste Orden. Det var en Modsætning til den Skabningens Herre, som stod foran mig kløende og skubbende sig overalt”. Dette gir uttrykk for et syn slik Rousseau hadde; det er en bedre tilværelse å være nær ved naturen enn fjernet fra den, som illustrert med den rene katten og den skitne mannen.

Bildet viser Jean-Jacques Rousseau og er herfra.

MEG SELV (WERGELAND)

Diktet "Meg Selv" av Henrik Wergeland er skrevet på en ganske ”utflytende” måte, derfor er det ikke alltid like lett å se hva tematikken i diktet er. For meg virker det som om mulige temaer kan være hvordan man kan rømme fra mennesker og deres meninger ved å søke tilflukt i naturen. Et eksempel på dette fra diktet er ”Min katts stryken mot min kinn utglatter alle hjertesår. I min hunds øye senker jeg mine sorger som i en dyp brønn”.

 

Samtidig er det flere temaer i diktet; Wergeland skriver om dette med naturen fordi han har virket ”slet i lune”, altså i dårlig humør pga Morgenbladet, og diktet blir et ”bevis” for at han kan bli glad av små gleder i livet, altså naturen og skapningene i den.

 

Et par av virkemidlene i diktet er relativt tydelige; her er det fullt av språklige bilder. I diktet er det f.eks sammenligninger, (”Det ville være som å drepe himmelblå og rosenrøde sommerfugle”), besjeling (”Bysten har et leende hjerte”) og metaforer (”Min sjel har kun likets milde smil”).  

Man kan si at dette diktet helt og holdent er et eneste stort språklig bilde, så stor del av diktet som det er. Språklige bilder som "Jeg elsker ikke evinnelig blå himmel, som jeg hater dumme glanende øyne" forekommer i hele diktet, og er med på å gjøre det hele svært mystisk og vanskelig å tolke, men prøve må man jo...

 

 

Diktet finnes her, bilder er herfra. 

MATT. 18.20

En novelle av Tor Åge Bringsvæd er ukens tekst.

For å starte med tema; novellen har mange skjulte betydninger, som ikke kommer fram før i de siste setningene. Temaer som er mer synlige er rasisme/forskjellsbehandling og fordommer. Dette er det bevis for i teksten, f.eks støter de mannen ut fra kirken og kaller ham stygge ting, som "svarte gærning" og "pakk". 

Det er derimot en stor vending når man på slutten får vite at denne "negeren" er Jesus. Menneskene i kirken var blindet av samfunnets syn på kristendommen, sannsynligvis så de på Jesus som hvit. Når han så står rett fremfor dem ser de ikke dette, men drives heller av holdningene til samfunnet de levde i; de støter ham ut. På denne måten kommer et nytt tema fram; hvordan mennesker blir påvirket av samfunnene sine.

Når det gjelder virkemidler, kommer dette til syne alt ved tittelen på novellen. "Matt. 18.20" er et bibelvers, slik refererer forfatteren sterkt til Bibelen, dette forsterkes av at handlingen befinner seg i en kirke. Disse virkemidlene ("allusjoner") er samtidig veldig effektfulle siden de fleste mennesker vet noe om Bibelen, verdens mest solgte bok. 

 

Kontraster er viktige virkemidler i novellen. To eksempler er svart mot hvit og kirke mot vold. Symbolikk kommer fram på slutten, der man får vite at "negeren" hadde dype sår i håndflatene sine, noe som er knyttet til Jesus. Samtidig er mannen stille i kirken og gråter, noe som tyder på at han kan være skuffet over menneskeheten e.l. 

Bildet er herfra.