MODERNISMEN OG SIGBJØRN OBSTFELDER

Litterært brøt modernismen med det etablerte. Forfattere eksperimenterte med forskjellige skrivemåter og uttrykksmåter i mange retninger, man kan si at modernismen rett og slett var et brudd med det som hadde vært før. Kunstens oppgave ble å utfordre oss, dette gjelder også litteraturen.  

 I romaner og andre verk, som dramaet, ble det mer vanlig å skildre indre tilstander enn ytre handlinger, og vi fikk et innblikk i personenes følelsesmessige og psykiske liv. Nye effekter i romaner var nye synsvinkler og brudd i kronologien.

 Når det gjelder språket, ble det mindre av de poetiske ordvalgene og billedbruk, det ble i stedet for brukt et mer hverdagslig språk med hverdagsord, dagligtale og et billedspråk som kunne være flertydig. 

Rundt 1890 ville forfattere bryte med alt i fortiden, ulikt tidligere perioder, da nye litterære retninger bygget videre på de forrige. I modernismen ønsket forfatterne å finne uttrykk for ting mennesker ikke hadde følt og opplevd tidligere.

SIGBJØRN OBSTFELDER

Sigbjørn Obstfelder (1866-1900) var norsk forfatter som regnes som en av Norges første modernistiske diktere. Hans diktsamling ”Digte” som kom ut i 1893 vakte oppsikt og lignet ikke på noe annet i norsk litteratur. 

Man kan på en måte regne Obstfelder som en nyromantiker, siden han i diktene sine skrev om religiøse forhold mellom mennesker, natur og guddom.

Obstfelders mest kjente dikt ”Jeg ser” er preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse, noe som man kan kjenne seg igjen i i andre deler av litteraturen; det indre følelseslivet skildres i stor grad, i forskjell til tidligere, da ytre handlinger ble lagt vekt på. I diktet er omgivelsene til fortelleren beskrevet; man kan tolke at ting forandrer seg ut ifra den blå himmelen som blir en regnfull, tung, gråblå sky. Omgivelsene blir beskrevet som relativt normale, men på slutten blir det sagt noe som forandrer hele inntrykket; ”Jeg er visst kommet på en feil klode! Her er så underlig…”. Personen i diktet kjenner seg ikke igjen i verdenen han lever i, noe som kan gjenspeile industrialismen og andre endringer som har skjedd i samfunnet hans. 

”Jeg ser” innehar flere modernistiske trekk, blant annet ved diktform; diktet er ikke skrevet i en fast verseform, versene er av forskjellig lengde. Det er en fri rytme i diktet. Allikevel er det andre trekk som motsier det modernistiske, blant annet blir ordene ”jeg ser” gjentatt mange ganger i flere vers.

Bildet viser Sigbjørn Obstfelder og er herfra