VIRKEMIDLER I FILM (TRAINSPOTTING)

I klippet fra filmen Trainspotting jeg så, er det mye jeg legger merke til av virkemidler.

Det første starter når Mark (han som tok heroinet) "sank" ned i et hull, med et teppe som forstyrrende element på begge sider av synsfeltet. Denne effekten fortsetter videre utover i klippet, og skal nok fremstille at Mark er langt nede både fysisk og psykisk. Denne effekten forsvinner når han våkner opp etter å ha fått en sprøyte på sykehuset. Av andre virkemidler i klippet er det merkbart at sprøyteskuddet til Mark blir fokusert sterkt på, her er det ultranære bilder som skaper en stoppeffekt, så vi skjønner at noe viktig skjer.

Litt lenger utover i klippet er det en annen effekt som skapes; sangen Perfect Day, originalt av Lou Reed, spilles av. Da jeg så klippet merket jeg meg dette som sterk ironi, det er ikke en perfekt dag å sette en overdose og havne på sykehuset. Det blir tragikomisk, og skaper en ny atmosfære til klippet.

Det er uten tvil mer fritt fram med virkemidler når man lager enn film enn når man skriver en bok, og jeg mener det derfor de fleste ungdommer i dag velger film over bøker når de har valget. En bok kan ikke på samme måte vise frem flere sider av saken, ved hjelp av musikk, kameravinkler osv, men må nøye seg med tekst. Tekst kan skape bilder, de og, men dette kan være litt vanskelig å oppfatte hvis man ikke er vant til å lese. Filmer er mer "vennlige" på denne måten for de fleste enn bøker er. 

Bildet er et screenshot fra klippet

ROUSSEAU, WERGELAND OG ROMANTIKKEN

Rousseaus utsagn ”tilbake til naturen” var et uttrykk for at han mente at den beste tilværelsen man kan leve i er naturtilstanden som menneskene har forkastet. Rousseau mente at den moderne sivilisasjonen førte til at menneskene levde ”kunstige liv” preget av materialisme og egoisme.   

 

Rousseau hadde et svært negativt syn på vitenskap og fremgang for sivilisasjonen, som uttrykt ved utsagnet hans ”tilbake til naturen”. Dette synet var svært anti-moderne, men det var også andre mer moderne ideer som kom til overflaten under romantikken. Dette gjelder blant annet tanken om at alle var født frie og like, samt tanken om at makt burde utgå fra folket i stedet for en diktator.

 

I teksten ”Dovenskab i Regnveir” av Henrik Wergeland kan vi se flere ideer som hører hjemme i det moderne prosjektet, blant annet at arbeid står fram som noe svært positivt, ved at steinbryteren hadde sovet i 48 timer fordi det regnet, og at sjefen var nokså sur pga dette. Samtidig kan denne teksten ha fungert som påvirkning på arbeidere som leste avisen, bla at hygiene er viktig.

 

Samtidig kommer det andre tanker fram i ”Dovenskab i Regnveir”, tanker mer i tråd med Rousseaus meninger. Blant annet står det i teksten ”Katten var beskjæftighet paa Tømmerstablen med at rede sine Haar i den glatteste Orden. Det var en Modsætning til den Skabningens Herre, som stod foran mig kløende og skubbende sig overalt”. Dette gir uttrykk for et syn slik Rousseau hadde; det er en bedre tilværelse å være nær ved naturen enn fjernet fra den, som illustrert med den rene katten og den skitne mannen.

Bildet viser Jean-Jacques Rousseau og er herfra.

MEG SELV (WERGELAND)

Diktet "Meg Selv" av Henrik Wergeland er skrevet på en ganske ”utflytende” måte, derfor er det ikke alltid like lett å se hva tematikken i diktet er. For meg virker det som om mulige temaer kan være hvordan man kan rømme fra mennesker og deres meninger ved å søke tilflukt i naturen. Et eksempel på dette fra diktet er ”Min katts stryken mot min kinn utglatter alle hjertesår. I min hunds øye senker jeg mine sorger som i en dyp brønn”.

 

Samtidig er det flere temaer i diktet; Wergeland skriver om dette med naturen fordi han har virket ”slet i lune”, altså i dårlig humør pga Morgenbladet, og diktet blir et ”bevis” for at han kan bli glad av små gleder i livet, altså naturen og skapningene i den.

 

Et par av virkemidlene i diktet er relativt tydelige; her er det fullt av språklige bilder. I diktet er det f.eks sammenligninger, (”Det ville være som å drepe himmelblå og rosenrøde sommerfugle”), besjeling (”Bysten har et leende hjerte”) og metaforer (”Min sjel har kun likets milde smil”).  

Man kan si at dette diktet helt og holdent er et eneste stort språklig bilde, så stor del av diktet som det er. Språklige bilder som "Jeg elsker ikke evinnelig blå himmel, som jeg hater dumme glanende øyne" forekommer i hele diktet, og er med på å gjøre det hele svært mystisk og vanskelig å tolke, men prøve må man jo...

 

 

Diktet finnes her, bilder er herfra.