Vi fikk i oppgave å skrive om musikkvideoer. Det er mange forskjellige typer musikkvideoer der ute, som er nokså typiske for musikksjangrene (etter min mening). I pop, for eksempel, er artisten alltid med og synger i forskjellige settinger. De synger (og eventuelt danser) hvor som helst, og lite annet interessant foregår rundt dem. Jeg synes slike musikkvideoer er nokså kjedelige.
Og her kommer jeg til mitt valg av musikkvideo. Jeg har valgt Supermassive Black Hole av Muse (fra albumet Black Holes and Revelations, 2006, rock), som er regissert av Floria Sigismondi. Jeg valgte denne videoen hovedsaklig av den grunnen at den er veldig annerledes. Artistene er i musikkvideoen og spiller, men det skjer også mye annet, man ser folk med rare drakter danse rundt omkring og noen står også med kikkerter, som man får en kikk inn i. Ofte er det korte blink av sorte rundinger mellom scenene, som har en klar referanse til sangteksten. Sangteksten handler om slike sorte hull og ting som blir dratt inn i dem. Teksten blir gjentatt flere ganger i sangen.
Videoen starter med at man ser bandet spille. De har masker på seg, bilder av sine egne ansikt. Deretter vises det klipp med en person i en rar drakt som danser. Det vises flere klipp med denne ene personen imellom klipp med bandet som spiller. Innimellom ser man også korte blink av sorte sirkler. Det blir vist klipp av flere dansere, en av dem ser inn i en kikkert, og en annen ser i en bok som man etterhvert blir dratt inn i, der spiller bandet også, men uten masker. Før dette skjer, ser man et av medlemmene i bandet holder et speil foran ansiktet sitt. Blandet i nye klipp er bandet spiller uten masker, ser man også en danser som har på seg en drakt som skal se ut som en ugle. Det vises også flere sorte sirkler. Inni øyet til uglen får man også se, der er det flere dansere og en person med et speil istedenfor ansikt. Så ser man mange av klippene blandet sammen, mens bandet fortsetter å spille. Etter gitarsoloen tar plutselig danserne av draktene sine og avslører at de under bare er sorte hull. Man blir sugd inn i et slikt et og ser at noen av danserne tar av seg den svarte drakten de har foran ansiktet, under har de ansiktet malt. Helt på slutten blir mange av klippene av bandet og danserne mikset sammen, og det helt siste bildet er en sort sirkel.
Denne musikken er en såkalt lyrisk eller usammenhengende video. Det fortelles egentlig ikke noen historie, det er bare en mange klipp som har mye å gjøre med sangteksten. Klippingen er til tider hyppig i musikkvideoen, spesielt bildene av de sorte sirklene blir ikke vist mer enn brøkdelen av et sekund, mens de andre klippene er blandet sammen i en svært usammenhengende måte. De korte bildene av sirkler gjør at hele musikkvideoen blir svært mystisk, og danserne med de rare draktene forsterker dette, selv om noe av det kan bli "løst" på slutten når noen av danserne avslører sine egne ansikter.
Jeg liker denne videoen veldig godt. Den er veldig annerledes fra alle andre videoer, og sangen er i tillegg veldig bra den også. Musikkvideoen blir aldri for overveldende til at musikken forsvinner helt, både sangen og videoen tar begge store deler. Det at musikkvideoen er så rar fremhever også sangen, som er ganske sær. Denne sangen var nettopp i den populære filmen Twilight, og har derfor fått mange flere seere. Derfor har målgruppen for denne videoen blitt utvidet litt fra bare fans til andre også. Men videoen gir meg fremdeles nytt å tenke på. Den er så rar. Men sært er gøy, det er noe jeg forstår meg på.
Bildet
Sangtekst - Supermassive Black Hole
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Bra skrevet, Grethe (: Kunne kanskje hatt med litt om miljø og filmatiske virkemidler? Hvorfor er ikke musikkvideoen embedd'et på bloggen? Men mye bra (: Erlend
Nå er den embeddet, vet du.
Legg inn en kommentar