FILM: MITT LIV SOM HUND (ANALYSE)

Dagen før vinterferien så vi en film, som vi nå har fått i oppgave å lage en analyse av. Mitt liv som hund er en svensk film fra 1985 og er regissert av Lasse Halström. Filmen er basert på Reisar Jönssons roman med samme navn, som ble gitt ut i 1983. Filmen fikk en svært god mottakelse av kritikere, og vant to priser i Sverige samt en Golden Globe i USA. Filmen ble også nominert til to Oscar i 1987, for beste regi og beste manus.

Filmens tema er relativt vanskelig å fastsette, det skjer nemlig så mye på en gang. Men oppvekst og ensomhet kan godt regnes som tema, ettersom man følger Ingemar i oppveksten, som en uvanlig gutt som ikke har det så veldig lett. Filmen starter med å vise livet til Ingemar, broren og moren deres liv i byen. Ingemar har en hund han er veldig glad i, og en bestevenninne. Men moren er syk, og hun sender derfor avgårde sønnene sine til forskjellige slektninger i ferien. Hunden sendes på kennel. Vi følger deretter Ingemar videre, som har kommet til Småland, til onkelen sin. Ingemar blir etterhvert inkludert i miljøet der nede og blir med på å spille fotball. Der treffer han flere gutter, og i tillegg Saga, som egntlig er en jente, men det er det ingen som sier noe om. De blir godt kjent, men Ingemar blir sendt hjem tilbake til byen hos moren, hunden og broren sin. Ingemar finner derimot på mange fantestreker, som har som følge at moren blir dårligere, og legges inn på sykehuset. Hun dør etterhvert, og Ingemar og broren blir igjen sendt til der de var om sommeren. Hunden blir igjen "lagt inn på kennel", men det viser seg senere at den sannsynligvis blir avlivet, ettersom man aldri ser den igjen. Ingemar møter Saga igjen, og mye annet dramatisk skjer også. Filmen ender dermed med at alt blir bra, slik som filmer gjerne gjør.

Alt av handlingen i denne filmen blir presentert i kronologisk rekkefølge, men av og til ser man små scener der det bare blir zoomet inn på stjernene og man hører Ingemars filosofiske tanker om hunden Laika og andre ting. Det blir i tillegg vist små klipp av Ingemar og den friske moren som leker sammen på stranden. Akkurat dette klippet blir vist mange ganger, med slike svake farger som så ofte blir brukt når man viser drømmer og lignende. I resten av filmen er det også litt av disse svake fargene, men dette er sannsynligvis for å få frem tidsalderen filmen prøver å fremstille.

Personene i denne filmen er ganske komplekse individer. Eksempler på dette er Ingemar, som tenker og tenker på filosofiske spørsmål og i tillegg later som om han er en hund ved flere anledninger, og Saga, som er en jente som oppfører seg som en gutt. Begge disse personene oppfører seg slik på grunn av usikkerhet (slik jeg ser det). Det er ikke lett å si akkurat hvorfor de har valgt disse metodene for å distansiere seg selv, men Ingemars hundeetterligninger kan godt komme av kjærligheten han føler for hunden sin og at han har vokst opp sammen med den og derfor kanskje har tillært seg litt av dens naturlige oppførsel.

.

.

For å være ærlig, må jeg si at jeg ikke fulgte så veldig mye med på lyd, musikk og lignende i filmen. Det var viktigere for meg å få med meg handlingen. Men jeg merket at alt var veldig bra lagt opp til å vise hvilken tid handlingen foregikk i. Farger, lys og lignende. Alt gjorde at jeg virkelig trodde på filmen, jeg trodde på det som skjedde og tok det inn over meg.

.

.

Generelt synes jeg at dette var en god film. Den var morsom, men samtidig rørende og litt pinlig til tider. Det var definitivt en bra film å se i skolesammenheng. Klippet som ble vist igjen og igjen av Ingemar og hans friske mor på stranden ble jeg ganske fort lei av. Dette gjorde at filmen ble litt kjedeligere, men slettes ikke i altfor stor grad. Jeg fulgte godt med på hele filmen, noe som ikke alltid er en selvfølge når det kommer til filmer vist på skolen. God film, så absolutt.

Bildet

MUSIKKVIDEO

Vi fikk i oppgave å skrive om musikkvideoer. Det er mange forskjellige typer musikkvideoer der ute, som er nokså typiske for musikksjangrene (etter min mening). I pop, for eksempel, er artisten alltid med og synger i forskjellige settinger. De synger (og eventuelt danser) hvor som helst, og lite annet interessant foregår rundt dem. Jeg synes slike musikkvideoer er nokså kjedelige.


Og her kommer jeg til mitt valg av musikkvideo. Jeg har valgt Supermassive Black Hole av Muse (fra albumet Black Holes and Revelations, 2006, rock), som er regissert av Floria Sigismondi. Jeg valgte denne videoen hovedsaklig av den grunnen at den er veldig annerledes. Artistene er i musikkvideoen og spiller, men det skjer også mye annet, man ser folk med rare drakter danse rundt omkring og noen står også med kikkerter, som man får en kikk inn i. Ofte er det korte blink av sorte rundinger mellom scenene, som har en klar referanse til sangteksten. Sangteksten handler om slike sorte hull og ting som blir dratt inn i dem. Teksten blir gjentatt flere ganger i sangen.

Videoen starter med at man ser bandet spille. De har masker på seg, bilder av sine egne ansikt. Deretter vises det klipp med en person i en rar drakt som danser. Det vises flere klipp med denne ene personen imellom klipp med bandet som spiller. Innimellom ser man også korte blink av sorte sirkler. Det blir vist klipp av flere dansere, en av dem ser inn i en kikkert, og en annen ser i en bok som man etterhvert blir dratt inn i, der spiller bandet også, men uten masker. Før dette skjer, ser man et av medlemmene i bandet holder et speil foran ansiktet sitt. Blandet i nye klipp er bandet spiller uten masker, ser man også en danser som har på seg en drakt som skal se ut som en ugle. Det vises også flere sorte sirkler. Inni øyet til uglen får man også se, der er det flere dansere og en person med et speil istedenfor ansikt. Så ser man mange av klippene blandet sammen, mens bandet fortsetter å spille. Etter gitarsoloen tar plutselig danserne av draktene sine og avslører at de under bare er sorte hull. Man blir sugd inn i et slikt et og ser at noen av danserne tar av seg den svarte drakten de har foran ansiktet, under har de ansiktet malt. Helt på slutten blir mange av klippene av bandet og danserne mikset sammen, og det helt siste bildet er en sort sirkel.


Denne musikken er en såkalt lyrisk eller usammenhengende video. Det fortelles egentlig ikke noen historie, det er bare en mange klipp som har mye å gjøre med sangteksten. Klippingen er til tider hyppig i musikkvideoen, spesielt bildene av de sorte sirklene blir ikke vist mer enn brøkdelen av et sekund, mens de andre klippene er blandet sammen i en svært usammenhengende måte. De korte bildene av sirkler gjør at hele musikkvideoen blir svært mystisk, og danserne med de rare draktene forsterker dette, selv om noe av det kan bli "løst" på slutten når noen av danserne avslører sine egne ansikter.

Jeg liker denne videoen veldig godt. Den er veldig annerledes fra alle andre videoer, og sangen er i tillegg veldig bra den også. Musikkvideoen blir aldri for overveldende til at musikken forsvinner helt, både sangen og videoen tar begge store deler. Det at musikkvideoen er så rar fremhever også sangen, som er ganske sær. Denne sangen var nettopp i den populære filmen Twilight, og har derfor fått mange flere seere. Derfor har målgruppen for denne videoen blitt utvidet litt fra bare fans til andre også. Men videoen gir meg fremdeles nytt å tenke på. Den er så rar. Men sært er gøy, det er noe jeg forstår meg på.



Bildet

Sangtekst - Supermassive Black Hole